Ragnhilds verden: januar 2008

Eg studerer i år "Energi og miljø" ved NTNU.

40 % av energiforbruket på landjorda i Norge går i dag med i byggebransjen.

Dei komande åra kjem mange nye krav til bygningar. Eg kan nok ikkje redde verda aleine.. men eg har lyst å lære alt eg kan for å gjere mitt!

Saman med fire andre studentar har eg i dei første vekene av dette semesteret gjort en analyse av Brøset, Trondheim, og komt med eit forslag til bebyggelsesplan for området. Vi har planlagt ein kompakt bydel med gode muligheter for kollektivtransport. Store bilpoolsentralar gjer bil-deling til eit attraktivt alternativ for bebuarane.

Observasjoner av vindsituasjonen på Vernes, indikerer at i Trondheimsområdet er det mest vind fra øst og vest. Brøset området er kjent for å være vindfullt. Vinden kommer hovedsakelig fra sør-øst og vest. Ved å etablere vindskjermer med vegetasjon og bygningsmasse kan noe av vinden ledes rundt området og vindhastigheten lokalt vil reduseres.

BEBYGGELSES-STRATEGI MHT. VIND

Området er på folkemunne kalla "Snaugrinda" og er kjent for vind og blåst.
Ut i fra vindrosene som er registrert på Værnes ser vi at det er hovedsaklig vind fra øst og vest som preger regionen.
Vi har som strategi mot vinden planlagt en bebyggelsesstruktur som er tett og relativ høy på øst- og vestsiden av tomta.
I øst vil en husrekke på 4 etasjer løpe langs Brøsetvegen. Bebyggelsen blir brutt opp av gangstier inn til området. Der begyggelsen er brudt planlegger vi vegetasjon som kan bremse vinden som vil finne vegen inn på tomta.
I vest ligger næringsområdene. Disse byggene skaper vindskjerm for nordavind og kan ha opp til 8 etasjer.

VINDSKJERM MOT BRØSETVEIEN I VEST
Både begyggelsen og vegetasjon mellom bebyggelsen fungerer som vindskjerm for området.
Vegetasjonen gir glimt av livet på det nye boligområdet for forbipasserende. Mellomrommene skaper også rom for gangveier inn på tomta.
En fortetting av gata vil også gi en mere urban situasjon, hvor mulighet for kafeer, kiosk, og annen næring kan være en mulighet for å aktivisering av området i første etasje.

PRINSIPP-SNITT VEST-ØST
Kald luft får fritt gå i kuldedalen som faller fra sør mot nord.

Kald luft er tyngre enn varm luft og vil synke. Tomta heller mot nord.På sørenden av tomta er det en stor grop. I denne vil det samle seg kulde. Slik vi leser kotene på tomta har denne forsenkingen en gang fulgt tomta til nordenden. Antageligvis har gropa blitt tetta for å gi grunn for vegen som gir adgang til Regional Sikkerhetsavdelig Brøset . Vi velger å gjenskape forsenkiningen hele vegen gjennom tomta. Dette for å samle kaldluftsdraga som vil falle nedover tomta. Vi ønsker å bruke forsenkingen til å lage et vassdrag. Dette vil i tilegg gi vannspeil og atmosfære til området.

SOLDIAGRAM
Dette er solsituasjonen i Trondheim, varierende med årstidene, og tiden på døynet.
På grunn av relativt lave temperaturer er solvarme velkommen gjennom store deler av året. Det er derfor viktig at mesteparten av vindusflater er på sørfasadene og at romfunksjoner med størst varmebehov er lokalisert mot sør (passiv solutnyttelse). Det kan også monteres solceller for å supplere energibehovet.

VANNSAMLING

Det regnar ein del i Trondheim... dette bil vi bruke for å gi området ein kvalitet. Ved å samle vatnet, føre det langs overflaten i renner og ned i kaldluftsdraget, får Brøset ei elv rennende gjennom området. Vann er magisk!

Eksepmpel på kanal som er bygd for å samle opp regnvannet. Bjølsen Studentby. LARK: Rainer Stange, Snøhetta.

Renne i vegen som fører regnvannet over bakken.
Årnes Skolegata, Snøhetta.