tirsdag, desember 19, 2006

To trehus på Grønland!

Her er dei to trehusa eg har teikna på dei siste månadane!
Om 6 timar fell sensuren og glassa hevast!
Det bli stas!

I morgontidleg set eg meg på flyet til Vigra.
Gleder meg til å kome heim.
Gleder meg til å komme på besløk til Fræna den 23!

Klem frå Ragnhild.

tirsdag, oktober 31, 2006

To ulike måter å bruke intellektet på

I 1962 skrev antropologen Claude Lévi-Strauss La pensée sauvage en bok om tenkning, med særlig henblikk på totemisk klassifikasjon i tradisjonelle samfunn. Det er her det berømte skillet mellom bricoleur og ingenieur innføres.
Distinksjonen viser til to grunnleggende ulike måter å bruke intellektet på;
den ene tilhører de skriftløse samfunn, mens den andre dominerer i skriftbaserte samfunn. Brikoløren driver med bricolage, han setter sammen nye ideer og gjenstander av det han har for hånden -- omtrent som min bror gjorde da han laget lysorgel av en defekt oppvaskmaskin i vår mytiske syttitallsbarndom. Ingeniøren arbeider derimot ut fra skriftens og de abstrakte tallenes teknologi, og bygger følgelig opp sine ideer og objekter ved hjelp av logikk, matematikk og andre abstraksjoner.

Ingeniøren støtter seg til konkretiserte abstraksjoner, mens brikoløren abstraherer fra det konkrete (kapittelet heter forresten "La science du concret" -- det konkretes vitenskap). Brikoløren arbeider assosiativt, poetisk, metaforisk/metonymisk; ingeniøren arbeider sekvensielt, analytisk og entydig. Mot slutten av kapittelet bemerker Lévi-Strauss at brikolørtankegangen fremdeles kan gjenfinnes i de skriftbaserte samfunnene, men bare i kunstens verden, som befinner seg "midtveis mellom den vitenskapelige kunnskapen og den mytiske eller magiske tenkning" -- han nevner poesi og musikk som to typiske uttrykk.
Ingeniøren splitter opp, brikoløren forener. Ingeniøren representerer en analytisk logikk, mens brikoløren står for en syntetisk logikk. Helhet står mot fragmenter; mytisk, reversibel tid står mot lineær, irreversibel tid; billedlig tale står mot bokstavelig tale.
Likheten mellom disse resonnementene fra sosiologen McLuhan og Lévi-Strauss er bemerkelsesverdig, men der Lévi-Strauss arbeider ut fra en hovedkontrast mellom de førskriftlige og de skriftbaserte samfunnene, ser det ut til at McLuhan innfører en kontrast mellom de skriftbaserte og de postskriftlige samfunnene. Uten å trekke likheten for langt, går det kanskje an å si at McLuhan spår brikolørens gjenkomst i fjernsynets tidsalder. I dag er McLuhans resonnement forbløffende relevant for kommunikasjonen på World Wide Web; selv om dette fremdeles hovedsakelig er et skriftbasert medium, er det frigjort fra bokens begrensninger. Boken er lukket; vebben er åpen.
Gitt dette resonnementet, er det kanskje ikke helt irrelevant å påpeke at meningsmålinger blant skandinaviske ungdommer på 1990-tallet tydet på at mange av dem heller ville arbeide i platestudio (hvor de kanskje ble satt til å mikse nonlineær, repetitiv, rytmisk dansemusikk) enn å ta for eksempel en ingeniørfaglig utdannelse.
Uansett varsler McLuhan om en tid dominert av en kreativitet frigjort fra vitenskapens skinner og logikkens krykker, da menneskets skaperkraft får uttrykk som en mindmap snarere enn som en punktliste, hvor horisontale, assosiative forbindelser erstatter de vertikale, hierarkiske og logiske.
Lévi-Strauss legger vekt på at brikolørens/den mytiske tenkers univers er begrenset, mens ingeniørens/den vitenskapelige tenkers er prinsipielt åpent og ubegrenset. "Den mytiske tenkningens særtrekk," skriver han, "betår i å uttrykke seg ved hjelp av et repertoar som er heterogent og samtidig, selv om det kan være stort, begrenset." Han presiserer også at betydelig kreativ originalitet kan komme ut av et slikt begrenset repertoar: "I likhet med bricolage på det tekniske plan, kan den mytiske tenkningen på det intellektuelle plan oppnå uforutsette og briljante resultater." Leseren vil ha notert seg parallellen mellom brikolørens kreativitet, slik Lévi-Strauss beskriver den, og Humes syn på nyskapning. Likevel kan det kanskje virke søkt å tillegge vår tid "bricolage"-egenskaper. For er ikke et av informasjonsalderens kjennetegn nettopp et ubegrenset tilfang av informasjon, et uendelig, åpent univers som på ingen måte kan sammenlignes med Amazonas-indianernes omgivelser? Kanskje det, men uansett hvor mange vebbsider som finnes på WWW, er dets informasjonsunivers begrenset.

tirsdag, oktober 17, 2006

Albert said..

Imagination is more important than knowledge.
Albert Einstein

5 gode grunnar til å meditere..

Christian Paaske hører til Yogasenteret.
På denne sida har han gitt oss 5 gode grunnar til å meditere


http://www.yogasenteret.no/Artikler/artikkel.php?article_id=43

Hva gjør meditasjon med kroppen?

Meditasjon setter i gang fysiologiske prosesser i kroppen, som gjør oss mer avbalanserte og mer i stand til å mestre hverdagen.

Hjertet slår roligere:
Lege og hjertespesialist Erik Ekker Solberg er i ferd med å fullføre en doktoravhandling om hvordan meditasjon virker på stressmestring. Han har sett på hvilke fysiologiske forandringer som skjer i kroppen når man mediterer.
Studiene til Solberg viste at hjertefrekvensen er både lavere og mer stabil under meditasjon enn under vanlig hvile. Blodtrykket går ned, og hormonproduksjonen påvirkes. Alt i alt får meditasjon kroppen til å slappe mer av enn annen hvile, og effekten får oss til å takle både ekstreme og dagligdagse belastninger bedre.

Stabil hjertefrekvensen:
Konklusjonen er at meditasjon kan være egnet til å takle stress bedre, forteller Solberg. Forsøkspersonene som mediterte regelmessig arbeidet også lettere ved fysisk belastning enn de ikke mediterende. Effektene av de positive fysiologiske forandringene så også ut til å vedvare i tiden etter man har meditert. Resultatet er mindre stress. Resultatene i studiene underbygges også av internasjonale studier på virkningene av meditasjon

Bedre søvn
Søvnen påvirkes også av regelmessig meditasjon.
Meditasjon kan ligne en tilstand midt mellom våkenhet og søvn. Men den er en aktivitet som har andre fysiologiske kjennetegn enn søvn. – Når man sover har man ikke klar bevissthet, mens når man mediterer er man bevisst, forteller Solberg. Vi trenger søvn, men studiene tyder også på at søvnen påvirkes av meditasjon.

Melatonin
Solberg har funnet at nivået av melatonin, som er et hormon som styrer døgnrytme og søvn, endres ved regelmessig meditasjon. Dette gjør søvnfunksjonen bedre hos dem som mediterer. Andre faktorer som mindre muskelspenninger og mindre psykisk stress, som følge av meditasjon, gjør også at man sovner lettere.

Hallusinasjon

Evna til å tenke og tilbøyeligheta til å hallusinere (visuelle eller auditive drømmeinntrykk) endrer seg direkte motsatt av kvarandre under søvn. Hallusinasjoner tek normalt til å inntre når ytre stimuli blokkerast og tenkningsevna har blitt noko redusert (innsovningsfasa);
dei når eit moderat nivå når tankekrafta er på eit middels nivå (NREM); og dei når sitt maksimum når tenkningsevnen når sitt minimum (REM). Samsvarande variasjoner har blitt funne i hjerneområder som understøtter tenkning og hallusinasjoner. Denne motsatt gjensidige (resiproke) endring i hjernesinnets normalfungering under søvn kan være av interresse for å forstå tilsvarande resiproke forandringer i en rekke abnormale våkne tilstander.

Spennende å få med seg!

Koshatnik” Teater Neuf presenterer Christopher Grøndahls Koshatnik - Et flunkende nytt teaterstykke i anledning ACEMs 40-års jubileum. Hilde Brinchmann Børresen er regissør.Forestillinger:Onsdag 18. - fredag 20. oktober kl. 21.30Lørdag 21. og 28. oktober kl. 15.00Søndag 22. og 29. oktober kl. 19.00Fredag 27. oktober kl. 21.30Sted: Teaterscenen, Studentersamfundet (Chateau neuf)Billetter: 60,-/80,-/100,- (medl.dns/student/ord.) + billettavgift 20,-. http://www.billettservice.no/ Tlf.: 815 33 133 Salg i dør









Hvordan sjelen roer kroppen
- om stressmestring og forskning på meditasjon”Foredrag torsdag 19. oktober kl. 15.15 ved meditasjonslærer og professor i medisin Øyvind Ellingsen og lege Vilde Haakensen.Sted: Aud. 2 i Georg Sverdrups hus, BlindernTid: Torsdag 19. oktober, kl. 15.15













Forfattermøte: form og fortelling
Torsdag 9. november kl 19.30 i Acem-huset, Sporveisgaten 37, Oslo

Møte med seks forfattere og en komponist. Hva er de opptatt av i den skapende prosess og hvilken betydning har Acem-meditasjon?
Lyrikeren Henning Bergsvåg, kriminalforfatteren Bjørn Bottolvs, forfatteren og dramatikeren Christopher Grøndahl, forfatteren og dramatikeren Eigil Steinsfjord, forfatteren og litteraturforskeren Åse Helene Tveitane, forfatteren og essayisten Berit Østbye og Sverre Thorstensen alias KongSverre – komponist og musikkartist.
Åpent for alle. Entre kr 50. (Elever ved videregående skoler kr 25,-)


23.10.2006
Meditasjoner. Pusterommet: Avspenning og stille meditasjon.
Kveldsmeditasjon: Tekster, bønner og stille meditasjon,

Arrangør: Emmaus
Adresse: Paulus kirke, Thv. Meyers gt 31
Tid: kl 19.45 - 20.50kl 21.00 - 21.30
Kontaktperson: Anne Anita Lillebø
Pris: gratis
Telefon: 22 80 58 58
E-post: emmaus@emmausnett.no
Internett: www.emmausnett.no


Re-awaken your natural flow and your ceative Self
For deg som ønsker å få en økt selvinnsikt. Vi skal kjenne på forskjell mellom å utrykke seg gjennom det mentale og det å være i nuet og i flyt med sjelen og følelser. Vi bruker meditasjon, chakra clearing, pust og bevissthet samt farger til å utrykke følelser.Det blir også vist teknikker på hvordan man kan manifestere og skape i livet.

v/ Anita Christine Paulsen
Adresse: Oslo
Tid: 17:30 - 22:00
Kontaktperson: Anita Christine Paulsen
Pris: kr. 500.-
Mobil: 920 23 519
E-post: anita.paulsen@soul-2-soul.no
Internett:www.soul-2-soul.no


30.10.2006
Meditasjoner.Pusterommet: Avspenning og stille meditasjon, kl 19.45Kveldsmeditasjon: Tekster, bønner og stille meditasjon, kl 21.00
Arrangør:Emmaus
Adresse: Paulus kirke, Thv. Meyers gt 31
Tid: kl 19.45 - 20.50kl 21.00 - 21.30
Kontaktperson:Anne Anita Lillebø
Pris: gratis

Systems for Creativity

Svein Gunnar Kjøde var innom kurset vårt. Han gjekk ut av AHO for kort tid sidan og skreiv diplomoppgava si om "Norwegian Game Industry".

Selskapet han jobba med oppgåva si i heiter "Fun Com". I denne bransjen er det avgjerande å vere kreative og innovative. Lederskapet må ikkje berre klare å legge til rette for rett kreativitet. Den bør også bli satt i gang på det rette tidspunktet! For å oppretthalde eit innovativt miljø er det viktig å la kreativiteten og risktaking få spelerom.
Dette er to parameter ein kan trenast i.
I eit kreativt miljø følger det ofte statusen din i selskapet kor mange riskar du tørr å ta. Økonomiske betingelsar kan også begrense muligheten til å presse grensene.

"Game Lab" er eit anna selskap som er mykje mindre. Desse har ein anna innfallsvinkel enn "Fun Com". Fokuset på kreativitet står i høgsetet.
- Dei har eit bibliotek på arbeidsplassen der alle ansette får pengar til å kjøpe inn nye bøker kvar månad.
- Dei arrangerer festar og inviterer mennesker utanfor selskapet.
- Dei ansette underviser.
- Ansette blir oppfordra til å ghere uoffesielle prosjekt!

Svein Gunnar sin konklusjon er at tid og pengar dreper kreativitet. "Fun Com" har ein komogen stab - noko som ikkje er fordelaktig i eit kreativt miljø. Organsiatorisk kreativitet kan oppretthaldast ved til dømes å bytte arbeidsoppgåver. Det finst ulike typer kreativitet. Dette er det viktig å huske på og respektere!

søndag, oktober 15, 2006

Fridom frå tankens sosialt lærte mønster!

Bevisstheta sitt viktigste arbeid utførast alltid i våken tilstand. Likevel speler også draumane ei rolle når det gjeld å hjelpe bevisstheita å finne vegen gjennom den problemlabyrinten den er kringsatt av. Som regel passerer bevisstheten gjennom drømmetilstanden i overgangen mellom våkenhet og søvn på veien tilbake fra søvn til våkenhet. Drømmetilstanden tjener som bro mellom søvn og våkenhet, men den er ingen obligatorisk fase. Sinnet kan svinge mellom kvile og våkenheit uten underbevisst å passere gjennom drømmetilstanden.
I drømmetilstanden ligger ikkje bevisstheita fullstendig i dvale, slik som i søvn, den er heller ikkje heilt aktiv som i våkenhet. Drømmetilstanden ligger midt mellom desse to fasene og markerer ein overgang frå latent bevissthet til aktiv bevissthet. Ein vanlig drømmetilstands unike fortrinn er at erfarinaene i den er relativt fri fra viljestyrte handlinger så vel som fra de rigide sosiale kravene som hersker i det bevisste liv.

søndag, oktober 01, 2006

Meditasjon og kreativitet



Ein eksplosjon av bilder, planar, tanker, idèar og draumar oppstår ofte i det eg flyter inn i søvnens verden.
Kva er det som skjer med hjerna i akkurat denne faseovergangen?!
Er det mulig å kontrollere denne tilsynelatende uhåndgripelige straumen av energi?

Her er mitt føste spor i jakta på denne tilstandens hemmelighet:

Meditasjon er en mer aktiv form for avspenning. Avspenning legger mer vekt på å koble av, la tankene flyte og introduserer en lett drømmetilstand, i grenselandet mellom søvn og våkenhet. I meditasjon går man til det samme “indre landskapet”, men med større våkenhet og klarhet. Målet med meditasjon er også å fremkalle avspenning, i tillegg til å utvikle konsentrasjon og oppmerksomhet.

Noen meditasjonsteknikker legger for eksempel mer vekt på å “rydde” sinnet for overflødige tanker, og “fordøye” overskuddet av mentale inntrykk som kontinuerlig hoper seg opp. Andre er fokusert på kreativitet og problemløsning, og andre teknikker gir mer fysisk energi og overskudd.

Spennende!
To be continiued..

mandag, september 04, 2006

Sagt..

Ikke tenk! Tanken er kreativitetens fiende. Der er selvopptatt, og selvopptatthet er ikke bra. Du kan ikke prøve å gjøre ting, du må ganske enkelt gjøre dem.
Ray Bradbury

Enhver skaperakt er først og fremst ødeleggelse.
Pablo Picasso

God smak er en forferdelig ting. Smak er kreativitetens fiende.
Pablo Picasso

29.08.06 Digital kreativitet


Kreativitet er noko eksternt.. påstår Birger Sevaldsen.
Han har skreve ei bok om digital kreativitet.
Kreativitet er ikkje noko som er inne oss sjølve.
Også Pablo Picasso måtte ha inspirasjon utanfrå. Frå afrikansk kunst til dømes.

Kva er kreativitet?
- Å utforske muligheter? Å oppdage ting medan vi arbeider?
Vi repeterer oss sjølve. Utfordringa ligg i å utfordre vår escimata, vår tankebane, våre prototyper!
Kan ein lære kreativitet?
-Og kvar går grensa mellom idè, tanken og det visuelle?
- Eksisterer ei slik grense?
Vi kan lære nye metodar.

Endrer ein PROSESSEN - endrar ein også PRODUKTET.
Eit diagram kan vere eit redskap for å drepe forutfornemmelsar!
Picasso sa: I am not creating - I am finding!

"Are you a genius?"

tirsdag, august 22, 2006

sjekk streken :)

http://www.tv5.org/TV5Site/la_linea/index.php?numero=1

EXPLORING CREATIVITY!

I haust skal eg skal utforske kreativitet!
Vil bruke denne bloggen til å dokumentere mine oppdagingar, spørsmål, tanker som surrar og forsøk som eksloderar :)

SÅ SJÅ KVA SOM SKJER!