VELKOMMEN!
onsdag, desember 12, 2007
Plakaten til utstillinga vår!
Etter eit semester med maling, støyping, gipsing, bygging, teikning,plukking av søppel og filming, er årets "visuell kommunikasjon"-klassa klar for si årlege utstilling i gangen utanfor biblioteket.Kom og sjå!NTNU en madrugada!
(= i gryotta på spansk)
Skulevegen min i år ser slik ut! Dette er hovudbygget på Gløshaugen. Eg held til i Sentralbygget som ligg rett bak!
tirsdag, desember 11, 2007
Apropo I et speil i en gåte:
Nobels fredspris blei i går gitt til Al Gore og FN's klimapanel.
I forlengelsen av forige innlegg her på bloggen vil eg legge eit sitat frå Al Gore's tale:
Selv om det er et økende antall hederlige unntak, er det allikevel altfor mange av verdens ledere som i dag fortsatt kan beskrives med de ordene Winston Churchill benyttet da han forsøkte å samle verden mot den trusselen Adolf Hitler utgjorde: «De viderefører dette merkelige paradokset, de har kun besluttet seg for å være ubesluttsomme, bestemt seg for å være ubestemte, ubøyelige for bevegelse, faste i møtet med det flytende, alle med makt til å være avmektige.»
I forlengelsen av forige innlegg her på bloggen vil eg legge eit sitat frå Al Gore's tale:
Selv om det er et økende antall hederlige unntak, er det allikevel altfor mange av verdens ledere som i dag fortsatt kan beskrives med de ordene Winston Churchill benyttet da han forsøkte å samle verden mot den trusselen Adolf Hitler utgjorde: «De viderefører dette merkelige paradokset, de har kun besluttet seg for å være ubesluttsomme, bestemt seg for å være ubestemte, ubøyelige for bevegelse, faste i møtet med det flytende, alle med makt til å være avmektige.»
mandag, desember 10, 2007
Prosjektbeskriving
Min motivasjon til å ta kurset:
”Verda blir mindre og mindre, surrar raskare og raskare, gir fleire og fleire moglegheiter og eg får mindre og mindre tid!
Aldri nok tid til å eksperimentere med farger, materiale, teksturar, grafikk, til å oppdage, teste ut og vidare utvikle mine eigne uttrykksformer.
Det er eit sterkt ønske eg har hatt i mange år – å få tid til å utfolde meg på dette området. Og i denne samanheng er kurset ikkje mindre enn perfekt!”
Prosjektet mitt er eit produkt av engasjement og tankerekker som eg gjennom dette semesteret har visualisert. Tankens vegar er ikkje alltid så lette å styre. Og ofte mest interessante når tankane får vere frie.
No og då går det opp for meg kor lite vi bryr oss om problemet verden svever i. Vi høyrer det kvar dag. Klimaet truast frå alle kantar. Vi seier fine, kloke ord, men vi gjer verkeleg minimalt. Dette gjeld i alle nivå – frå dei mektige råd til mitt daglege liv. Dersom det kostar meg for mykje så ignorerer eg heller verdenssituasjonen.
Eg tok derfor til å male vindmøller. Eit symbol på rein energi. På å ta verda på alvor. På å handle.
Mange stadar i Noreg har det vore store protestaksjonar mot vindmølleparkar dei siste åra. Vindmøllene forureinar utsikta! Eg blir provosert. Dette blir for meg eit argument bygd på eit svært navlebeskuande verdsbilete. Vi bur i verdas rikaste land og burde vere dei første til å ta ansvar.
Ut av denne tankerekka kom ein trong til å arbeide med kontrastar.
Er vindmøller estetisk vakre eller ”forureinar” dei?
Det er ein enorm kontrast mellom det vi veit og det vi tar inn over oss.
Det er som om vi ser ut av vindauget vårt på ei verd som held på å rase saman, sukker, snur ryggen til og nyter vår reine, trygge, varme, kvite stove. Skrur opp varmen og tenner levande lys så gufset utanfrå ikkje når oss.
I mitt arbeid vidare med kontrastar mala eg bilete med kontrasterande fargar – det grøne mot det raude. Og i ei langt seinare fase – det gule mot det blå.
Utdrag frå bloggen min under arbeidet med kontrastar:
"Eg fascinerast av kontrastar. Det er ofte store kontrastar mellom ord og handling. I lys mot mørke. Det idylliske mot harde fakta. Eventyr mot røynda. Kan kontrastane vere to sider av same sak?"
Vidare leita eg etter kontrastar. Våpen er noko av det mest grusome eg veit. Harde fakta og det er ingen veg tilbake dersom dei har drept.
Glansbilete – eit bilete på eventyr - det yndige, uskuldige.
Slik dreia tankane mine seg inn på englar. 
Eg henta inn igjen rastreingsteknikken og mala ein svart engel på ei kvit blondegardin. Englane som vidare dukka opp på det raude og det grøne biletet var vanskelegare å få taket på enn blondeengelen.
Utdrag frå bloggen:
"Når vi er midt oppe i ein situasjon kan det vere vanskelig å fatte den. Vanskeleg å ta dei rette avgjerslene.Med litt tid som avstand kan situasjonen bli tydelegare. Vi blir i stand til å sjå
samanhengen situasjonen stod i, og forstå den på ein annan måte.Serien av bilete eg er i ferd med å male er knytt saman i motiv. Fargebruk og teknikk kan variere. Nært inn på bileta kan motivet vere vanskeleg å fange. Vi blir blinda av detaljar.Først om du gir deg tid til å kike på bileta med litt avstand og sjå dei i samanheng med dei andre bileta gir dei meining."
Det er ikkje alltid lett å sjå klart. Jostein Gaarders seier i " I et speil, i en gåte":"Vi ser alt sammen i et speil. Nå har du fått gløtte igjennom glasset til den andre siden. Jeg kan ikke pusse hele speilet rent. Da ville du kanskje sett enda mer, men da ville du ikke lenger se deg selv."
Dette fører meg på mange måtar tilbake til utgangspunktet.
Velger vi å gjere speilet uklart så vi ikkje treng å sjå klart?
Kor lang avstand treng vi i tid for å sjå verda slik den er? Før vi klarer å løfte oss over detaljane som kan blinde oss? Før vi ser handlingane våre i ein samanheng som krev endring?
”Verda blir mindre og mindre, surrar raskare og raskare, gir fleire og fleire moglegheiter og eg får mindre og mindre tid!
Aldri nok tid til å eksperimentere med farger, materiale, teksturar, grafikk, til å oppdage, teste ut og vidare utvikle mine eigne uttrykksformer.
Det er eit sterkt ønske eg har hatt i mange år – å få tid til å utfolde meg på dette området. Og i denne samanheng er kurset ikkje mindre enn perfekt!”
Prosjektet mitt er eit produkt av engasjement og tankerekker som eg gjennom dette semesteret har visualisert. Tankens vegar er ikkje alltid så lette å styre. Og ofte mest interessante når tankane får vere frie.
No og då går det opp for meg kor lite vi bryr oss om problemet verden svever i. Vi høyrer det kvar dag. Klimaet truast frå alle kantar. Vi seier fine, kloke ord, men vi gjer verkeleg minimalt. Dette gjeld i alle nivå – frå dei mektige råd til mitt daglege liv. Dersom det kostar meg for mykje så ignorerer eg heller verdenssituasjonen.
Eg tok derfor til å male vindmøller. Eit symbol på rein energi. På å ta verda på alvor. På å handle.
Mange stadar i Noreg har det vore store protestaksjonar mot vindmølleparkar dei siste åra. Vindmøllene forureinar utsikta! Eg blir provosert. Dette blir for meg eit argument bygd på eit svært navlebeskuande verdsbilete. Vi bur i verdas rikaste land og burde vere dei første til å ta ansvar.
Ut av denne tankerekka kom ein trong til å arbeide med kontrastar.
Er vindmøller estetisk vakre eller ”forureinar” dei?
Det er ein enorm kontrast mellom det vi veit og det vi tar inn over oss.
Det er som om vi ser ut av vindauget vårt på ei verd som held på å rase saman, sukker, snur ryggen til og nyter vår reine, trygge, varme, kvite stove. Skrur opp varmen og tenner levande lys så gufset utanfrå ikkje når oss.
I mitt arbeid vidare med kontrastar mala eg bilete med kontrasterande fargar – det grøne mot det raude. Og i ei langt seinare fase – det gule mot det blå.
Utdrag frå bloggen min under arbeidet med kontrastar:"Eg fascinerast av kontrastar. Det er ofte store kontrastar mellom ord og handling. I lys mot mørke. Det idylliske mot harde fakta. Eventyr mot røynda. Kan kontrastane vere to sider av same sak?"
Vidare leita eg etter kontrastar. Våpen er noko av det mest grusome eg veit. Harde fakta og det er ingen veg tilbake dersom dei har drept.
Glansbilete – eit bilete på eventyr - det yndige, uskuldige.
Slik dreia tankane mine seg inn på englar. Eg henta inn igjen rastreingsteknikken og mala ein svart engel på ei kvit blondegardin. Englane som vidare dukka opp på det raude og det grøne biletet var vanskelegare å få taket på enn blondeengelen.Utdrag frå bloggen:
"Når vi er midt oppe i ein situasjon kan det vere vanskelig å fatte den. Vanskeleg å ta dei rette avgjerslene.Med litt tid som avstand kan situasjonen bli tydelegare. Vi blir i stand til å sjå
samanhengen situasjonen stod i, og forstå den på ein annan måte.Serien av bilete eg er i ferd med å male er knytt saman i motiv. Fargebruk og teknikk kan variere. Nært inn på bileta kan motivet vere vanskeleg å fange. Vi blir blinda av detaljar.Først om du gir deg tid til å kike på bileta med litt avstand og sjå dei i samanheng med dei andre bileta gir dei meining."
Det er ikkje alltid lett å sjå klart. Jostein Gaarders seier i " I et speil, i en gåte":"Vi ser alt sammen i et speil. Nå har du fått gløtte igjennom glasset til den andre siden. Jeg kan ikke pusse hele speilet rent. Da ville du kanskje sett enda mer, men da ville du ikke lenger se deg selv."
Dette fører meg på mange måtar tilbake til utgangspunktet.
Velger vi å gjere speilet uklart så vi ikkje treng å sjå klart?
Kor lang avstand treng vi i tid for å sjå verda slik den er? Før vi klarer å løfte oss over detaljane som kan blinde oss? Før vi ser handlingane våre i ein samanheng som krev endring?
fredag, desember 07, 2007
tirsdag, desember 04, 2007
Linotrykk!
Hege og eg har starta trykkeri! Her preparerer vi ei 2mm papp-plate med "Skjellakk", også kalla "Kvistlakk". Det er ein lakk laga av billeskall og gjer pappen sterkare. 
Videre skal vi ripe inn ulike motiv i bitar av denne pappen og trykke bilete!
Dette er produksjonen anno 03.12.2007.
Det er skikkelig kjekt å sjå korleis fargar og utskjeringar i pappen skaper heilt ulike bilete.
Gleder meg til å ordne nokre av trykka fint i ramme og paspatur.
To be continiued!
Videre skal vi ripe inn ulike motiv i bitar av denne pappen og trykke bilete!
Dette er produksjonen anno 03.12.2007.
Det er skikkelig kjekt å sjå korleis fargar og utskjeringar i pappen skaper heilt ulike bilete.
Gleder meg til å ordne nokre av trykka fint i ramme og paspatur.
To be continiued!mandag, desember 03, 2007
Lys!
Jobba meg lag på lag videre med biletet. No nærmer eg meg ferdigstilling! Må berre få litt englestøv til å dukke opp!
søndag, desember 02, 2007
Eit nytt bilete på gang!
torsdag, november 29, 2007
Nytt forsøk!
Sprayinga av prikkane vart ikkje god nok i går så i dag mala eg over biletet og fekk hjelp av Hege til å halde sjablongen nede mot biletet medan eg spraya.Og det blei mykje, mykje betre!
Var berre ikkje fornødg med bakrunnen da eg var ferdig..
.. så eg mala nokre strøk med veldig gjennomskinnelig maling OVER prikkane.Og det funka! Eg er fornøgd!
Dimensjon blå-maleriet:
100 cm x 100 cm.
Teknikk:
Akryl og spraylakk
Her er litt av engleproduksjonen hittil. Den kvite engelen er ikkje ferdig enda.. men den krevde slik detaljering at eg måtte ha litt pause frå den.
Dette er dagens nye forsøksbilete!Har mala ein "detalj" av det store, raude biletet!
Dimensjon: 1,22 cm x 60 cm
Zooma inn på detaljen.Bileta på bloggen er tatt med min supermobiltelefon! Det duger. Om enn ikkje beste kvalitet!
onsdag, november 28, 2007
Stykkevis og delt!
Når vi er midt oppe i ein situasjon kan det vere vanskelig å fatte den. Vanskeleg å ta dei rette avgjerelsane.
Med litt tid som avstand kan situasjonen bli tydelegare. Vi blir i stand til å sjå samanhengen situasjonen stod i og forstå den på ein annan måte.
Serien av bilete eg er i ferd med å male er knytt saman i motiv. Fargebruk og teknikk kan variere. Nært inn på bileta kan motivet vere vanskeleg å fange. Vi blir blinda av detaljar.
Først om du gir deg tid til å kike på bileta med litt avstand og sjå dei i samanheng med dei andre bileta gir bileta meining.
Det er ikkje alltid lett å sjå klart. Jostein Gaarders seier i " I et speil, i en gåte":
"Vi ser alt sammen i et speil. Nå har du fått gløtte igjennom glasset til den andre siden. Jeg kan ikke pusse hele speilet rent. Da ville du kanskje sett enda mer, men da ville du ikke lenger se deg selv."
Hovudmotivet i bileta er ein barneengel. Ariel; engelen i boka, er ein barneengel. Han har ikkje blitt så god på å gjømme seg for menneska enda og blir oppdaga av det kreftsjuke barnet, Cecilie!
Englane i bileta er heller ikkje alltid like lette å oppdage.
Dette er vel en engels vesen!
Med litt tid som avstand kan situasjonen bli tydelegare. Vi blir i stand til å sjå samanhengen situasjonen stod i og forstå den på ein annan måte.
Serien av bilete eg er i ferd med å male er knytt saman i motiv. Fargebruk og teknikk kan variere. Nært inn på bileta kan motivet vere vanskeleg å fange. Vi blir blinda av detaljar.
Først om du gir deg tid til å kike på bileta med litt avstand og sjå dei i samanheng med dei andre bileta gir bileta meining.
Det er ikkje alltid lett å sjå klart. Jostein Gaarders seier i " I et speil, i en gåte":"Vi ser alt sammen i et speil. Nå har du fått gløtte igjennom glasset til den andre siden. Jeg kan ikke pusse hele speilet rent. Da ville du kanskje sett enda mer, men da ville du ikke lenger se deg selv."
Hovudmotivet i bileta er ein barneengel. Ariel; engelen i boka, er ein barneengel. Han har ikkje blitt så god på å gjømme seg for menneska enda og blir oppdaga av det kreftsjuke barnet, Cecilie!Englane i bileta er heller ikkje alltid like lette å oppdage.
Dette er vel en engels vesen!
Innlevering Vis.kom. 3
Fargane blei skikkelig skrudde når dei kom inn i bloggen.. men her er i innleveringa mi i faget Visuell Kommunikasjon 3.Eg endte altså opp med ei potefølgje. I henne har eg presentert nokre prosjekt eg har arbeida meg tidlegare i studiet samt arbeidet med linjer, flater og logo. Logoen kjem til syne både nederst til høgre på kvar side + i modellfoto på dei siste sidene.
Grid-systemet eg har organisert portefølgja etter er fem ruter horisontalt og tre ruter vertikalt med mellomrom på 6 mm i begge retningar. Totalformatet er 42 x 20 cm.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
