Hallusinasjon

Evna til å tenke og tilbøyeligheta til å hallusinere (visuelle eller auditive drømmeinntrykk) endrer seg direkte motsatt av kvarandre under søvn. Hallusinasjoner tek normalt til å inntre når ytre stimuli blokkerast og tenkningsevna har blitt noko redusert (innsovningsfasa);
dei når eit moderat nivå når tankekrafta er på eit middels nivå (NREM); og dei når sitt maksimum når tenkningsevnen når sitt minimum (REM). Samsvarande variasjoner har blitt funne i hjerneområder som understøtter tenkning og hallusinasjoner. Denne motsatt gjensidige (resiproke) endring i hjernesinnets normalfungering under søvn kan være av interresse for å forstå tilsvarande resiproke forandringer i en rekke abnormale våkne tilstander.